Her er talen til ordfører Bjørn Iddberg på vårt folkemøte.....

Kjære tilhørere, venner av fotballen og av samfunnsansvar!

Jeg takker for invitasjonen hit til Fjellhaven for å si litt omkring kommunens interesser i det arbeidet som dere i Gjøvik Fotballforening nå ønsker å få fart på. Dette er et svært interessant folkemøte, også fordi det er annerledes. Litt for ofte omhandler folkemøter ulike typer protestaksjoner, ja en form for nei-møter, men dette i dag er et svært konstruktivt ja-møte, en sterk invitasjon til å engasjere seg langt utover egeninteressen, til aktivt arbeid for mennesker rundt oss i hverdagen, og dermed for byggende samfunnsarbeid, økt trivsel for oss alle. Vi har sikkert alle merket oss hvordan atmosfæren på en skole, arbeidsplass eller hvilket som helst sted preges av forholdene menneskene i mellom. Jeg har i mitt arbeid som lærer mang en gang reflektert over hvor forskjellig nærmest alle skoleklasser er med hensyn på dette, og det koker nesten alltid ned til at jeg har forklart det med hvilke menneskelige grunnholdninger som får lov til å dominere i det aktuelle miljøet. Er det omtanken, toleransen og hjelpsomheten som dominerer eller er det selvhevdelsen, konkurranselysten og egoismen som rår? Bryr folk seg om hverandre eller er det om å gjøre å albue seg fram for seg og sitt? Er det likeverdet som rår eller det noen få som får lov til å dominere? 

JEG LESTE OPP IGJEN EN BOK I PÅSKEN AV STEFAN KLEIN: ”LYKKEFORMELEN” SOM BEKREFTER DETTE SÅ Å SI VITENSKAPELIG. DEN KAN ANBEFALES. HAN SKRIVER BL.A OM HVA SOM SKAPER ET GODT SAMFUNN MED LYKKELIGE MENNESKER. ESSENSEN ER AT FOLK FLEST BLIR MEST LYKKELIGE I SAMFUNN DER SOLIDARITET OG FELLESSKAPSORDNINGER ER GODT UTBYGD, OG DER DET ER LIKEVERD OG SMÅ STATUSFORSKJELLER MELLOM FOLK. I ET SAMFUNN HVOR DET ER MEST MULIG RETTFERDIG FORDELING AV GODENE. HAN EKSEMPLIFISERER MED LANDENE I NORDEN SOM NOEN AV DE BESTE EKSEMPLENE. VI MÅ BEKJEMPE DEN MARKEDSTENKNINGEN SOM SÅ LETT SNIKER SEG INN OVER ALT. LA OSS HÅPE AT ”JEG AS” SNART HAR GÅTT FERDIG SIN RUNDE. VI BØR IKKE INNRETTE SAMFUNNET SLIK AT VI TIL SLUTT ALLE MÅ GÅ RUNDT SOM OM VI VAR ET FIRMA MED HOVEDOPPGAVE Å MARKERE OSS PÅ ET ELLER ANNET MARKED. STEFAN KLEIN SLÅR FAST GJENNOM TALLRIKE EKSEMPLER AT DET IKKE ER GJENNOM PENGERIKDOM ELLER KONKURRANSE AT MENNESKENE BLIR LYKKELIGERE OG MER FRIE. NEI, TVERT I MOT. DET ER FORPLIKTENDE OG TRYGGE NETTVERK OG GJENNOM AT STATUSFORSKJELLER OG URETTFERDIG FORDELING BEKJEMPES AT MENNESKENE BLIR MEST LYKKELIGE .

Derfor er det nok tverrpolitisk enighet om at dette prosjektet er svært positivt og kan bidra til at Gjøvik kommune blir et enda bedre sted å bo og leve. Så spørs det om på hvilken måte vi kan greie å bidra sammen til å nå de målsettingene som ligger for dette initiativet. Jeg ønsker virkelig som ordfører å være en konstruktiv bidragsyter på vegne av kommunen. Stikkordene Medmenneskelighet, Engasjement og Respekt rommer svært mye av det som alltid har vært mangelvare for å skape det virkelig gode samfunn. Ikke minst for at enda flere mennesker skulle finne det meningsfylt å leve, enda flere mennesker skulle få lyst til å utvikle sitt potensiale når det gjelder evner og anlegg, ja, få styrket selvtillit til det. MER trengs over alt i verden, og enda mer MER trengs også på Gjøvik, selv om jeg tror at Gjøvik slettes ikke er dårligs stilt på MER. 

De to hovedtemaene som dere i Gjøvik FF har plukket ut, nemlig oppvekst og ensomhet er naturligvis helt grunnleggende viktige. Oppveksten fordi vi alle formes av de stimuli og tilbakemeldinger vi får som barn og unge, og ensomheten fordi den kan ramme alle aldersgrupper. Alle trenger å bli sett, alle trenger å oppleve og gi medmenneskelighet, engasjement og respekt. Det oppnås aldri i ensomhet. Ensomheten kan tvert i mot gradvis ødelegge livslyst, sjøltillit og vårt utviklingspotensiale, enten vi er gammel eller ung. Både familie, venner, frivillige organisasjoner og kommunen gjør ganske mye for å bekjempe ensomhet blant voksne og de eldre. Det gjøres helt sikkert ikke nok, heller ikke fra kommunens side, og vi burde gjøre enda mer, og mye kunne sies og også det. Men i kveld har jeg skjønt vi skal konsentrere oss om hva vi kan få til for at barn skal bli i større grad skal bli sett av enda flere for å få en sunn utvikling, så da får jeg si litt om det. I kommunen gjør vi en innsats først og fremst gjennom barnehage, skole og via ulike kultur- og fritidstiltak, gjennom støtte til frivillige lag og organisasjoner. Det brukes altså mye penger og mange arbeidstimer i kommunal regi, og det gjøres en god jobb, men jeg er sikker på at vi også innenfor allerede eksisterende ressurser kunne være enda mer målrettet og bevisste på konkrete tilbakemeldinger og det å faktisk se det enkelte barn, den enkelte unge. Nok en gang fra min lærererfaring: det er fort gjort å bli så opptatt av sitt fag, sine grundige forberedelser og gjennomføring av ulike metodiske opplegg for å nå fagmålene at man glemmer det enkle og opplagte, nemlig å bestrebe seg på å være et varmt medmenneske som også bryr seg om elevene. Det samme kan vel hende fort skjer i lagidretten, nemlig at lagledere og trenere er så opptatte av tekniske prestasjoner og å vinne en eller annen konkurranse, både for individ og lag at en glemmer at det viktigste treningsløftet framover for enkelte kan være at noen rett og slett forstår en, lytter litt aktivt og kanskje innimellom er en god samtalepartner. Så gjelder dette folkemøtet langt mer enn å være flinke på dette innen Gjøvik Fotball og innen idretten, det gjelder der også, og det er et sted vi kan starte, men det gjelder for voksenpersoner i hele Gjøvik, i nabolaget og der vi ellers ferdes. Som ordfører ser jeg klart den samfunnsmessige gevinsten hvis vi greide å få til slik endret voksenatferd mer i sin alminnelighet. Mange mennesker ville bli lykkeligere og mange utgifter for kommunen ville bli spart. Flere barn ville som voksne bli selvhjulpne, ta sin utdannelse og søke et aktivt og sunt liv. Både arbeidsledighet, sykefravær og rusmisbruk ville gått ned, tror jeg. Sosialhjelpsbudsjettet ville bli skånet. Kriminalitetsstatistikken ville bli bedret. Mobbeproblemet ville blitt mindre og ensomhet og psykiske lidelser ville blitt sterkt avdempet. Først og fremst ville langt flere fått et godt liv, både de som i økende grad hjelper andre og de som opplever dette, de som får hjelp. Så jeg håper vi i kveld kan starte et mer offensivt nettverk – i OA ble det brukt begrepet ”Laug”, kanskje vi kunne kalle det ”medmenneskelauget” hvor både bedrifter, organisasjoner, enkeltpersoner og kommunen kunne være med.